Fy flate. Blir så sint på dine vegne at jeg har ikke ord!!!!!
Men, til trøst kan jeg si deg at fastlegen til sønnen min med Me, fikk det samme svaret fra sin vikarlege nå. Fastlegen hans er på videreutdanning, og vikaren er en gammel klassekamerat også. Han skrev at Me var ingen sykdom!!!!! Tro meg. Det finnes mange gale leger rundt om i landet vårt, desverre!!!!
Her er det bare en ting å si.
STÅ PÅ.
HUSK: SAMMEN ER VI STERKE.

Takk Bodil. Godt det kommer frem sier nå jeg.

Har ein misstanke om at dette ikkje er noko nytt. Har tenkt tanken at neste gong eg skal til legen (kontroll) – skal eg ha utskrift av journal. Grunnen er at eg misstrur legane å skrive “det som passar”. Eg opplyser om (div) symptom – legen nikker – men når ingenting “kjem på trykk” er det liten vits å sitte der å prøve å kommunisere. Neste gong kan legen “vere fløyet” – ny lege – ingen informasjon om dette nei !!!!! Legar er spesielle – på godt og vondt.

Fy søren jeg kjenner jeg blir sint på dine vegner… e det mulig!!! Håper at legen snur på flisa og legg til det faktum at du har FM. Lykke til Tone:))))))

Takk Lars og Hildegunn. Skal ha med saksbehandler på Nav om ei uke og hvis han ikke snur, skal jeg få hjelp av NAV-legen. Skal å bra det,men ting tar lenger tid år legen tøyser slik.

Var hos legen på torsdag med representant fra Nav og min mann. En lege som var ganske spak ja.
Han spurte det samme spørsmålet som jeg har fått før:
“Hva vil du da?” “Hva vil du med livet ditt?”
Jeg kan ikke trylle sa jeg. Selvfølgelig kune jeg tenkt meg å bli frisk. Hvordan skal du bli frisk da? spurte han. Ble ganske så irritert.
Så får vi se hvordan neste rapport ser ut.

Empati – er forbaska vanskeleg .. men ein skulle no iallefall tru at legar i utdanninga si “sveipa” innom dette temaet. Det ser her ut som mange har sove i timen. Kanskje sit dei å blar i “legepornobladet” Dine Pengar?.
For 17 år sidan ramla eg i ei trapp. Rygg/nakke/hovud. Alt vart svart/svimmel/slått ut - dei føste dagane låg eg stiv i senga og såg i taket. Tålte ingenting. Ikkje lys – lyd – eller nokon form for problematikk. Ein lege som kom på heimebesøk spurte meg: Kvifor står du berre ikkje opp då ? DUST – er rette ordet på denne legen. Han kunne likegodt slått meg i hovudet med ein hammar. Dette var to steg tilbake. Men etter eit år var eg “rimleg” frisk. Litt etterdønningar har eg hatt- det må ein rekne med. Lykke til – Tone.

Tusen takk Lars. Tror og håper han fikk seg en lærepenge.

her var du riktig tøff jente Tone.
Det er slik vi må ta legene tror jeg.
De sover i timene sine!!!

Ja enig. Hadde med Olav mannen min. Han leste opp rapporten, setning for setning, og kritiserte allt han hadde skrevet. Ingenting som stemte med virkeligheten.
Og hun fra Nav sa at hun hadde jo sett meg ved jevne mellomrom gjennom de siste 5 årene og så jo selv at jeg ikke akkurat hadde blitt noe bedre.

Godt det er vett i Olav og de fra Nav da. For det meste er det NAv som får kjeft, men her er de greie. Bra det.
Nå må du vel få hjelp som du trenger vil jeg tro. Den legen er moden for senilavdelinga. :-)))

Senilavdelinga.? He he, han ser ut som et “babyface”
Ganske nyutdannet. Så litt tidlig det.

Det er de som kanskje er mest modne for den før utnevnte avdelingen. De unge tror de er profeter med en gang .

Ja de gjør visst det :-D

Hadde med Olav og saksbehandler på NAV til legen. Vi fikk sagt noen sannhetens ord. Sa rett ut at rapporten var så arrogant. Legen mente han ikke hadde fått rapporten fra spesialisten på fibriomyalgi. Han fikk kopi, så nå har jeg i allefall fått det med i rapporten. Får se hvordan saksbehandlingen om uføretrygd går.

Huff, at de aldri kan lære de legene. HÅper det går bedre med saksbehandlingen din om ufør da.
Stå på Tone.
Vi følger med deg.
SAMMEN ER VI STERKE.

Ja, det er utrulig hva leger får seg til å skrive og å påstå. Har selv en “krig” med min fastlege også i å bli trodd og tatt seriøst, slik at jeg får en utredning som kan gi klarere svar på hva jeg har. Har gått sykemeldt ett år og går nu ut i permisjon og på arbeidsavklaringstrygd inntil jeg har fått diagnose. Blir stadig verre, med smerter i de store leddene i kroppen. Er satt på venteliste på ett år for å kommet til revmatolog, og vurderer nu og få meg ny fastlege og bruke min rett til fritt sykehusvalg for snarere undersøkelse. Det er virkelig hardt å være syk i dagens Norge, når du faller i kløfta; “finner ingen feil!” For en vet jo selv hvor ille smerter man har, og så bli sett på som om man simulerer er veldig sårende! Fordi legevitenskapen ikke finner feil, viser det jo mer hvor mangelfull den egentlig er. Og når de ikke kan finne noe, setter de deg i båsen ; Psykisk – Men du vet så vanvittig godt hvor fysisk plagene dine er!
Så den arrogansen man blir møtt med, er faktisk under all verdighet.
Når det er sagt; Jeg elsker min jobb, og gleder meg til den dagen jeg blir så frisk at jeg kan fortsette i den. Men hvis jeg fortsatt blir satt på venteliste slik som en opplever, spørs det om det ikke endag blir forsent til å kunne fortsette!!!!

Jeg kjenner meg igjen her, Rebekka. Men hva kan vi gjøre?
Ønske at alle legene får fm?? Kanskje vi da hadde fått den hjelpen vi trenger, og bli trodde !!!!
Men du får bare stå på.
Skift fastlege, kanskje du får bedre hjelp da.
Stå på.

Takk for oppmuntring Bodil. Ja, jeg vurderer sterk og få hele saken min opp til helt ny prøvetaking hos en annen lege, hvis ingenting fører frem . Jeg har hørt om fler som har byttet lege, og så har saken begynnt å rulle til pasientens fulle utredning og tilfredshet. For meg som er en kristen har min tro vært min stille styrke igjennom denne likegyldige behandling. Igjen gjelder det en meget ung lege……tror jeg vil lete etter en litt eldre utgave av arten “lege” neste gang.

Bak de truende skyer der skinner,
solen så mektig og klar ennå.
Snart en solstråle vei til deg finner,
gjennom skyen, og LYKKELIG blir du!!!

Ikke for å være stygg Marlèn… men Yeshua har ikke gitt min far mye HVILE.. ei heller meg hvile når det gjelder smerter og man omtrent går på veggen av ren frustrasjon… men men.

Hver får være salige i sin tro.
Uten at troen min har hjulpet meg til å bli smertefri.
Denne sommeren har vært ett smertehelvete for meg og mine to døtre som begge har Fm.
Det må være regnet som har gjort det, tror jeg da. Nedbør hele tiden er ikke godt for oss.
Jeg har nå begynt med en ny runde sykomotorisk fysioterapi, og så langt har det hjulpet meg litt.
Har i allfall fått knadd opp de stive musklene mine, og triggpunkta er blitt litt bedre.
Nå kan jeg ligge på ryggen igjen, og det er da bra.
Rebekka, hvordan går det med deg? Kommet deg til lege og fått hjelp ennå?
Alle dere andre her inne?
Skal vi bli litt flinkere alle sammen til å støtte hverandre og oppmuntre hverandre her?
Det er jo derfor denne sonen er blitt til.
Som soneleder skal jeg prøve være her innom til hver dag, så sant jeg er hjemme.
Nå er høsten her, så da blir det mye mere hjemmekos, og mere tid til data o.l. HÅPER JEG.
Som vanlig for oss FM-pasientene, er vi veldig aktive, positive til det meste, klarer ikke si nei, bruker oss selv til vi ligger der, o.s.v.
Kan ramse opp regler fulle om oss,La oss nå utove høsten bruke noen minutter her inne og lette vårt hjerte til sonen her.
Kanskje det kan hjelpe oss????
La oss prøve.
Vi sees her inne alle sammen.
Klem klem fra meg Bodil.

Her ser dere meg i min sommerdrakt for i år.